Vernacular Space; Skurd/Skrud Mash-ups.

Skurd-Skrud-Mash ups. 2Skurd/Skrud Mashups nr 2.

Moldable Epoxy, Acrylic one, cibatol, Merino Wool, wood, felt and polyurethane on wood panel. 100 x 100 x 30 cm

Master show Khio 2 2011Skurd/Skrud Mash-ups nr1.

(“Når ællt det som brenn har brønni opp og flammen dør med et stille sukk. 

Så omfavner mørker, kulden og sotet 
Minner om livet, hatet og hotet.”)

Moldable Epoxy, Acrylic one, cibatol, Merino Wool, wood, felt and polyurethane.

SONY DSC

Skurd/Skrud Mash-ups nr1. (Hanging at Billedhuggerforeningen, Oslo)

(“Når ællt det som brenn har brønni opp og flammen dør med et stille sukk. Så omfavner mørker, kulden og sotet Minner om livet, hatet og hotet.”)

Moldable Epoxy, Acrylic one, cibatol, Merino Wool, wood, felt and polyurethane.

Skurd-Skrud-(Kritikk-ta-Verdensloven)

Skurd/Skrud Mash-ups. nr3.

Moldable Epoxy, Acrylic one, cibatol, Merino Wool, wood, felt and polyurethane.

Skurd-Skrud-(I-milla-Magasekk-og-Kristus)

Skurd/Skrud Mash-ups. nr4.

Moldable Epoxy, Acrylic one, cibatol, Merino Wool, wood, felt and polyurethane.

Slik går det jo.

Slik går det jo når regnestykket ældri helt går opp

Når fæm og fæm ældri blir ti og tia går for fort

Når det du ødela seint i går skulle ha vøri i glømt i dag

Når skyggen ta ditt ubehag legg si beslag på ællt

Slik går det jo når summen ta ællt peker på det du alt veit

Når livet pendler fram og tilbasjatt mellom for tidlig og alt for seint

Det brygger opp tæll et uvær så stort at sjela di svir seg fast i bånn

I bånn ta den gryta som brenn på et bål ta flammer av beksvart skam.

Slik går det jo.

Når’n endelig finn ut

At’n faktisk er en gjennomsyra inn te beinet røti, røti gut

Dæns

Dæns så hæla maler gølvet rødt

Dæns så svetta siv igjennom tøyet

Tæll de manene tonen som fela spinn

Som en hæstpisk som fanger rytmen inn

Dæns mot en mårra som ældri kjæm

Tæl ei stuge i skøvven

Dæns så hæla maler gølvet rødt

Dæns så svetta siv igjennom tøyet

Dæns dæns du dokka mi

Sjøl om du riv og slit så sitt du fast i nævan min

I nævan min, rundt hærsen din

Du kjinne på en salighet

Som svirrer deg rundt i dænsen

En dæns for livet og ærlighet

Et godt brukt navn på kvalmen

Bare prøv deg dokka mi

Gjør det bæste ut ta det før natta omme så

Slipp deg læus og

Dæns dæns du dokka mi

Sjøl om du riv og slit så sitt du fast i nævan min

I nævan min

Rundt hærsen din

Du brekk deg i svime og teller på timen som nærmer seg tia da livet ditt slæpp deg helt læuss.

Og fela blir taus.

Helt taus.

Dæns

Spaan

Je græv og græv og

flytte møkk fra høl tæll høl og tællbasjatt.

Je sætt meg oppi hølet og

kjinne på den plassen je mangle.

Det er trangt her.

Men du skulle sett det før.

Da hølet var en sølepytt og gjørma lufte kvalme.

Spaan træff no hardt.

Spaan sett seg fast.

Je røske godt i skjæftet,

men ingenting skjer og hølet fyller seg att.

Ællt je har er en spaa

Ællt je vil er å grava.

Høl.

 –

I milla Magasekk og Kristus

”Je skar knulle Jesus tur hjertet ditt”

sa’n gjennom det dunkle lyset fra den belgiske lysestaken med småkvalm jugend ornamentikk rundt kransen.

 ”Du kænn tru å du vil, men ha dei tæll hælvette tur lyset mitt.

Livet vil ældri smaka det samma.”

Hænn sitt på en holme

 Hænn sitt på en holme, på en sten uti vatnet.

Vatnet fosser forbi med utstrakte armer,

Fråder og væks fra fjære tæll flo.

På land sitter Mor hass

Med folda armer, stirrer tomt

Og tenker på åssen livet skar bli nå.

Blåknuter og Magasår

 Det fins dom som gjør ælt det dom kænn

For å hølde deg nere

Dom ser ner på åssen du byr deg fram

Du burde visst bære

Du tvile på om det du har vælt her i livet

Er verdt ælt det her jævla slitet

Med å få ællting opp å stå

Det blir nok et jævla uår i år

Men du blir hard ta å stræve med

Blåknuter og magasår

Men du står her støtt som ei fjell og

Bær børa di sjøl

Skulle vært nøgd med å blitt i si bygd og høldt seg lågt

Og lagt seg flat og sleike bygdedyret godt og bløtt inne ved låra, etter håra

Og neie med et smil og pent si takk skar du ha for at du

Grov meg ner.

Djupt inni skauen et sted.

Det blir nok et jævla uår i år

Men du blir hard ta å stræve med

Blåknuter og magasår

Du står her støtt som ei fjell og

Bær børa di sjøl

Bær børa di sjøl

Men så sitt du der å tvile

På om det du har vælt her i livet

Er verdt ælt det her jævla slitet

Med å få ællting opp å stå

Sølvi med Trynet.

Hæn klatre først opp og sjekka rommet

Der hu satt skjevt og gjorde seg tæll

Hu satt med trynet fullt ta maling

Og gliste så tjukk og blid

Hænn plukke påsan opp fra lomma

Og putte påsan opp tæll nasan

Hænn kjinte skallen bynnte å dirre

Det var i natt det skulle skje..

”Å det var deg det ja!?” sa a Sølvi

når hu hørte det var je som skrek.

Hu såg litt skræmt ut der i lyset fra

Nattbordslampa je trua hu med.

Hu riste litt på det tjukke huggu sitt

Når je slog hu ner i kne

Hu var så vakker i trynet hu Sølvi

Sjøl om hu lå der og bar seg.

Det låg et kvitt lag over byen

Det tynge tungt på dom som led

Hu satt i sørpa og grein ei tåre

Og trengte et tørt sted å legge seg ner

Du lille kråke, du lagar ugang

Du har ingen rett til å væra tæll

Je skar deg hjelpe å rese bort for godt

så den stygge sjela di får fred likavæl.

Først var det Aquavit og så vart det.

Fæm hundre gonger grin rævhølet mitt og kjæften følger etter

Fæmtifæm gonger blør hørselsfitta mi før je høre ællt

Fæmten gonger dræp je lyden kald.

Fæm gonger nekte je for ællt.

Ældri fyst.

Skulle jo ha vøri bæst ti ællt.

Kritikk ta Verdensloven.

Først og fremst var’n lydig

Så var’n traust

Etter kvart så vart’n grådig

Og la seg under ei fitte og grein. Aleine.

Under ei stygg fitte.

To Grove Nævar

Du bygger en borg

Og samler en hær

Du bygger en festning rundt det du har kjært

Og passer på at det får stå i fred fra ulva som jakter i skauen

Med to grove næver så får du tæll ællt du vil

Innimilla gran og furu byggern en gard

En diger gard. Med lafta tømmer og skyteskår og trollstål og vollgrav

Ting tar tid, ting det tar tid ælltid.

Lag på lag med stål og svette for

Med to grove næver så får du tæll ællt du vil

Du bygger en borg

Og samler en hær

Du bygger en festning rundt det du har kjært

Og passer på at det får stå i fred fra ulva som vil bli nye konger på haugen

Men med to grove næver så får du tæll ællt du vil

Høgg dom ner, høgg dom ner

Fyr på mere ved, mere ved.

Når ællt det som er nært og viktig for deg

Trues ta de dyra som står sultne utafor porten og sikle.

Når ælle er tællt opp og vi er ælle mann

Oppå toppen ta bjerget

Neri bakken stormer udyra fram

Blodsmak og hjerter i brann

Som småkonger på haugen

Vi gjør det vi må som

Småkonger på haugen.

Det ligg en grovskøri eim ta no kvalmt over granskauen

Neri grøften grøvi ner ei salme om dom som stjal krona og nekte legge seg ner

Du bygger en borg

Og samler en hær

Du bygger en festning rundt det du har kjært

Og passer på at det får stå i fred fra ulva som jakter i skauen

Med to grove næver så får du tæll ællt du vil

Når ælle er tællt opp og vi er ælle mann

Oppå toppen ta bjerget

Neri bakken stormer udyra fram

Blodsmak og hjerter i brann

Som småkonger på haugen


Sjøldestruksjonsmisjon punkt 1.

Je nekter beinfly med Satan  i hæla på meg

Je stopper opp og glor’n djupt inn i øva og skrik:

Skarru værra med så får du faen sjå tæll å bære di bør

Tross så ællt så skar vi ner i samma bunnlæuse høl

Je nekter læva med Satan  i hæla på meg

Je stopper opp og glor’n djupt inn i øva og skrik:

Skarru værra med så får du faen sjå tæll å bære mi bør

Je har gjort nok for deg til at du skar tvile på å hen du har meg

Kjærest i Blå Nattruse.

Igjennom nederste hjørnet på dobbelvinduet glinser det ei lita tåre.

Ei lita tåre. Ei gledeståre.

På innsia ta glaset glinser den kokosluktende ungpikehuden.

En billedlig rus av forbudt.

Av hudfarga fare og ugang.

Ældri sa dom.

Knea svikter.

Dom hadde itte trudd det skulle væra noen vits.

Å grine.

Hatet

 Du kjinne pusten i nakken

Det nærmer seg den dystre dagen

Da den svarte sekken dras nerover huggu ditt, nerover huggu ditt.

Du kjinne sviket, kjinne sorgen, kjinne hælvette helt inn til margen.

Det buldrende hatet ulmer i deg

Varmt, kvalmt, søtt og godt

Du kjinne sviket, kjinne sorgen, kjinne hatet helt inn til margen.

Ei kald, svett, klam, hånd skviser livet tur deg.

Drep deg sjøl, ta ditt liv og snyt dom for hæmnen sin.

Hatet tar, Hatet gir, Hatet følger deg gjennom et langt liv.

Dyrk det svarte med et flir og Herlig skadefryd.

Lev som om du skulle vært den ene jævelen som hadde noe virkelig Gjennomtenkt vettugt å si,

Dyrk din egen misantropi

Så, der sitt du. I midten ta rommet med med kniven i nævan.

Inni deg ulmer valgets kval.

Du veit det nærmer seg, timen den nærmer seg

Du kjinne gleden, kjinne varmen, skadefryden sprer seg i barmen

Det er den siste muligheten du har tæl å bite fra deg.

Burde vært, kunne vært, skulle vært bedre tid

Du viser deg frem og later som at dom skar få det dom kom for å få

Du drep deg sjøl, tar ditt liv og snyt dom for hævnen sin.

Hævnen tar, Hævnen gir, Hævnen følger deg igjennom et langt liv.

Dyrk det svarte med et flir og fandenvoldsk skadefryd.

Lev som om du skulle vært den ene jævelen som hadde noe virkelig gjennomtenkt vettugt å si

Dyrk deg sjøl, dine valg

Det er ditt liv

Hva om at alle var som deg

Og holdt seg for seg sjøl.

Da kunne folk væra folk i fred

Du hadde ikke hatt no med dem å gjøre

Hva om at alle var som deg

Og holdt seg for seg sjøl.

Da ville du ei vært der du er nå.

Gras, flis, fauna og fjell.

Fryktelig mye mer enn det som fins her

Fins i ei hore

Ei hore som ældri har pult

Ei hore som itte treng å knulle

Ei hore som later som.

Bare later som.

Je elsker deg fordi du er min.

Du er min og bare min.

Du har knytta deg til meg for resten av livet.

Et valg vart tatt.

Av deg og for deg

For å bekrefte det som allerede var.

For å si noe som ældri kunne sies ommat.

For å gi ei gave som ældri kunne gi’s tælbasjat.

For at det var sånn det var.

Fordi det var akkurat sånn det alltid har vært.

Og for ælltid skulle bli.

Je sto der å hørte på når du sa det.

Je sto og smilte.

Je ga deg noe da.

En stille bekreftelse på at du hadde rett.

På at vi hadde rett.

Rett til å bare være riktig.

Vi låste ei skjebne

To skjebner med mulighet for utvidelse,

Men ældri brudd.

Je ser på deg nå

Du står der å later som

Je veit det

For det er itte der du vil være

Je veit det

Du vil ha en Viking

Itte en sjømann

Du vil ha en som kan dræpa

Itte en som reiser bort.

Je veit at du vet

Men je veit itte om du har skjønt det helt ennå.

Ryggsekk og Kampestein.

Ælle går å bær på no

Ælle slit seg framover og svetter i lag

Ælle vil helst bæra driten sin aleine

Je veit je vil.

Når det blir for mye kjinner je at denna driten siv opp i øya mine.

Folk ser det.

At det er tungt

At børa er tung

Øya mine blir som noe som itte trengs å si høgt.

Bare noe som ælle vet

Og syns synd på.

Motsigelsen.

Je hater folk

Folk generellt

Je hater at de sjeldent har noe mål i livet

At de er fornøyd med å bare tjene peeng

Få det til å gå rundt

At livet handler om å gjøre noe dom itte lik

Noe som itte resulterer i noen ting

For å få råd tæll noe som dom må bytte ut ell kaste

At dom bare tenker på seg sjøl

Je vil at alle de folka skar elske meg

Ha noe av meg

Kjøpe meg

De skar ville ha svetta mi,

Huden min, Sæden min.

Fordi det er jeg som gir det til dom

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s